Friåret

 

Skrevet av Karina   
Tuesday 11. August 2009
   
Nyhetsbrev juni 2008:
 
Det ble svært sen isgang på vannet denne våren/sommeren. Vi gikk på ski over isen siste gang den 2.juni, på et tidspunkt da isen normalt skal være borte. En litt spennende skitur med en is som var løsnet fra landet, og bare et fåtall steder gikk det ann å trekke pusten og ile på land og opp i strandsanda med skiene. Isfisket i disse tider var også spennende med en del større røyer på kroken. Endelig isgang skjedde ikke før ca 12. juni. Provianteringsturen på dette tidspunkt til bygda gikk til fots langs vannet og ned til bilen - på samme vis som i høst da vannet skulle fryse til. Vi har gjennomlevd  alle årstidene.....Vi så etter hvert mye ender i området og endelig ble rugekassene Geir har snekret og satt opp i området funnet verdige som rugested for en del ender. Vi fikk egg i alle 3 kassene, og det var en ny og god smaksopplevelse. Etter hvert som vannet gikk opp, hadde vi flere runder med magesjuke og tilskriver dette dårlig kvalitet på drikkevannet. Vi innførte rutine med koking av alt drikkevann, og magene til tobeinte begynte å oppføre seg igjen.
 
Mye malingsarbeid og en del arbeid med takpappene på alle 3 byggene gjensto fra i høst og dette ble nå nødvendig tidtrøyte mens vi ventet på at dorging etter røya kunne starte. Geir snekra også ei flott lita kai som forenklet lossing/lasting fra båtene, og båtene ble malt, smurt og stelt mens vi fortsatt ventet på at isen skulle forsvinne. Av annet praktisk arbeid ble det også tatt rundvask, gardinvask, ovnssverting og storrengjøring av hytta før vi skulle forlate.
 
Divi fikk løpetid i starten på måneden, og Adjit hekta seg på hormondansen 10 dager etter Divi var starta. Det ble veldig mye godlukt for hannhundene og spesielt for Gappo som har vært brukt i avl og vet hva dette handler om...
 
I midten av måneden tok vi oss en tur til Siccajavre fjellstue. Et flott dag med herlig mat og gode venner. Nytrukket smellfeit sik ble med oss hjem! En fantastisk smaksopplevelse. Etter at båtene endelig var på vannet igjen, ble det en del gode dorgeturer - OG - røya var der. I dette næringsrike vannet var det slettes ikke en mager vårfisk vi smekka inn i håven, men en velsmakende delikatesse med runde former og nydelige farger. Den arktiske dronningen lot oss igjen kjenne brusing i blodårene etter mer fiske, mer fiske, mer fiske. Noen delikatessemiddager ble det - det kunne vært flere, men kaldt nordavær stort sett hele måneden ga ikke den helt store fangsten. Men nok til at vi priser oss heldige som har en perle på jord her inne på Finnmarksvidda. Så mens midnattsolen speilet seg i vannet der vi satt med bålgrua og koste oss, diskuterte vi hvordan vi skulle legge opp rypejakta til høsten. Vi er igang med nye og spennende planer. Måtte bare rypebestanden ta seg opp. Steggene som ikke har høne og kyllinger å styre med underholdt oss sent på natta med herlig kakling - musikk for hundene og musikk for oss.... Løfter om nye jaktturer med glade hunder som strekker seg utover marka og har stålklar i hode og nese for den herlige vitringen av lagopus lagopus.
 
Vi hadde mye besøk i juni av fastboende i bygda og det var kjempehyggelig. Spesielt hyggelig var det at våre 2 eldre venninner som begge heter Marit, hhv 76 og 84 år (Hætta Sara og Pentha Loggje) ble med inn til hytta en søndag i midten av juni etter at det hadde vært utegudstjeneste inne på vidda. En spesiell opplevelse med en prest fra Rødøy i Nordland som ble tolket av en innbygger fra Kautokeino. Damene ble servert nyfiske stekt røye, pære med krem til dessert, fikk en god middagslur på hver sin sofa med påfølgende kaffekos og fortellinger fra gamle dager og det å være mor og reindriftssame. Reinflyttinga med unger og alt utstyr vår og høst til og fra kysten må ha vært en blodslit, verken mer eller mindre!!! Og vi lyttet med store øyne og åpen munn, var det virkelig mulig at man har levd slik for bare 30-40 år siden...Vi må bare igjen la oss imponere over disse fjellets kvinner som alltid fant en utvei, det være seg bleiestyr i snøstorm eller brødbaking i ovner satt opp av steinheller underveis der de til enhver tid befant seg. En kraftfull epoke var over da traktor, snøscoter og firhjuling gjorde sitt inntog i reindriftsfamilienes verden. Men, det må være merkelig, ialle fall er det slik for oss, å ikke være fastboende, men flytte mellom ulike hjem flere ganger i året. Som en reindriftsame som er venn av oss sa: "når våren nærmer seg og reinen begynner å bli urolig for den forestående og etterlengtede flyttinga til kysten mot grønne beiter, da kjenner jeg uroa i kroppen og begynner å se fram til lukten av sjø og høre måsa skrike. Rastløsheta hos rein og mennesker blir påfallende!"
 
17. juni skriver Karina i dagboka si at det er blitt "nesten grønt" på trærne. 11. juni hadde vi en skikkelig haglstorm og bakken lå hvit etter en times tid, slik er Vidda....Det skulle etter hvert vise seg at bjørkelauvet sprang ikke skikkelig ut før etter St Hans! Samme dag får Geir en kvist i øyet mens han er ute i marka med hundene!  Hornhinna fikk et rift på 11 x 4 mm!!! Etter to tette legebesøk i bygda måtte vi kjøre til Universitetssykehuset i Tromsø for å få nødvendig behandling. Det ble mye styr med øyet, men det hele endte godt uten skader på synet. Vi har alt i alt vært heldige både folk og hunder som ikke har hatt større skader av noe slag dette året. Så det var litt dumt at "ei lita tue skulle velte et så stort lass" helt på slutten.....
 
Rett etter St. Hans, da myggen virkelig meldte sin ankomst i store horder, dro vi østover en tur og endte i Kirkenes. Vi dro via Finland og Inare hvor vi blant annet besøkte Samemuseet i Inare by - interessant og kan virkelig anbefales.Veldig hyggelige dager og underveis ble vi tilbud gratis laksefisketur med helikopter til Kolahalvøya i Russland. For et tilbud!!! Vi tok "full fyr" og surret rundt på kontorer og fikk tak i papirer for å søke om visum til Russland osv. Men, vi landet etter hvert og besluttet å dessverre måtte takke nei. Det ble veldig mye praktisk surr får å få dette til på kort tid, ikke minst pass til 4 ivrige KV! Så med duket nakke innså vi etter noen timers lykkerus at dette måtte vi la passerre, MEN DET VAR TUNGT!
 
Siste dager i juni gikk til pakking og klumpen i halsen vokste med tanke på at vårt livs vakreste eventyr er i ferd med å ta en slutt. Vi planla avreise til 3. juli. I august kommer vi tilbake med en liten oppsummering fra juli og hjemreisen og forteller om tunge avgjørelser når det gjelder hundene som blir tatt på dette tidspunkt.
Nyhetsbrev mai 2008:
 
Våren lot vente på seg, eller for å si det på en annen måte, det ble ingen vår (som så ofte ellers mange steder i Nord-Norge). I mai har det vært godt isfiske etter abbor og røye ved hyttevannet og de nærmeste vannene. En og annet røye har også tatt i, den største i slutten av mai på 1,2 kg. 17. mai ble feiret med ostekake og norske flagg. Midt på dagen kom en godt voksen dame (76 år!) spaserende med stokk ikledd samekofta innover isen. Ho skulle på besøk til oss og er den eldste i en av reindriftsfamiliene vi er blitt kjent med! Med masse fortellinger fra reindriftas dager og med herlig tørka reinkjøtt i ryggsekken, ble ho her hele dagen. Litt dårlige sko hadde laget gnagsår på innovertur, så hjemtur til bilen ved nærmeste vei ble tilbudt i hundepulk med Divi. Dama tok i på det, og det gikk så det suste over isen. På vei bakkene ned til bilen var det ikke farlig å se at ho hadde sittet i reinpulk i sine yngre dager, og visste nøyaktig hvordan hun skulle flytte vekta på kroppen for at Fjellpulken ikke skulle tippe på skaren nedover bakkene. En fantastisk dag hvor vi følte oss både rik og beæret over å få innsikt i hennes lange liv med flokken på vidda! Takk Marit!! Divi trodde ikke sine egne øyne da den ikke helt lille dama ble plassert i pulken hennes, "skal jeg virkelig trekke dette lasset, ok - da er det bare å legge seg i selen!"
 
Det hadde ryktes om storørretfiske i en råk i en elv/vann i nærheten. Geir prøvde en tur med stang og sluk uten hell.  Det var første gang vi opplevde at de 3 øverste snøreringene frøs til is, så kaldt og surt var det den dagen.
 
I midten av måneden var Geir i andekasseproduksjon og det ble satt opp flere stykker i nærheten av hytta i håp om ferske egg. Mange ender har kretset rundt "hyblene", men kassene er ennå ikke funnet verdig som verpested. Det kan vel ha sammenheng med at de er laget av helt ferskt materiale og at det er for mye aktivitet rundt hytta. Kanskje et annet år...Tiden var også kommet i slutten av mai til den tradisjonelle vårjakta på ender, og Geir ble invitert med for å se hvordan dette foregikk. Fangst ble det også. Utpostering og jakten foregår i hovedsak om nettene, og etter det vi skjønner er det mange trøtte ansikter å se både på arbeidsplassene og skolene i kommuene i disse hektiske vårukene. Svært mange av innbyggerne i kommunen er opptatt av vårjakt på ender og snakker varmt om denne tradisjonen.
 
Hundene har slappet mye av i siste del av mai, vi venter nå på at bakken skal bli så pass tørr at vi kan starte trening med Saccovogna igjen. Rypene ligger på egg, så det er bare å holde alle firbente i bånd. Ellers er det lite ryper i området og vi er helt sikker på at det vil bli innført små dagskvoter når rypejakta starter i september i år. Det tar nok en del år før de "gode tider er tilbake". Vi spør alle som ferdes på vidda om de ser noe særlige forekomster av ryper, men svaret er negativt hos stort sett alle! Så SORRY til alle dere som planlegger rypejakt i Kautokeino i september!
 
Vi hadde besøk av far og onkel til Geir i slutten av måneden. De fikk prøvd isfiske på vårisen uten de store fangster (2 middager). Været var delvis surt og kaldt slik at man måtte tilpasse aktiviteten etter dette.
 
Tiden var også kommet til forefallende arbeid på byggene og noen flere turer i vedskogen. Takpappen ble nesten ordnet overalt og vi håper å nyte siste måneden til bare fisking og turer i skog og mark. Besøk er det også i sikte!!!
 
Pr 31. mai er det fortsatt 40-50 cm is på hyttevannet!!!
Nyhetsbrev april 2008:
Aprilmåneden har passert med store snømengder. Flere store snøfall bidro til at håp om tidlig vår forsvant. 
 
I midten av april fikk vi barnebarnet, Theo, på besøk i en uke.  Det var herlig og vi har akt, gått på ski, fiska, båla og ikke minst kjørt snøscooter.
Reineierne begynte flyttingen av sine store flokker, noe som ga flere flotte opplevelser. En lørdag var det over 3000 rein rett bak hytta og reingjeterne ble invitert inn på kaffe med tilbehør.  I slutten av april ble vi invitert langt inn på vidda til eierne av en annen flokk. De hadde samlet alle reinene i et stort gjerde og her ble fjorårets umerkede kalver påført eiernes merker. Vi satt midt i flokken med vårt lille barnebarn, Theo, og fikk være tilskuere til denne flotte opplevelsen. Det var litt av et skue når alle reindriftssamene - fra gutter på 10 år til damer på over 70 år - sprang rundt med sin lasso og fanget reinkalvene i tur og orden!! Det er nå ingen reinflokker igjen på østsiden av Kautokeinoelva, de fleste er kommet frem til sommerbeiteområdene ved kysten. Den siste tiden ble vanskelig for de drektige simlene siden det ble så mye snø. Beiteforholdene var utfordrende og bøndene med overskuddslagre av høyballer fikk god avsetning på dette høyet. Vi så en rekke scootertransporter med høy innover fjellet til reinflokkene som trengte tilskuddsfor.
 
Hovedaktiviteten i april har vært isfiske. Største røya var på nesten 3 kg. Skikkelig trofefisk. Fikk også en på over 2 kg og en rekke fisk på rundt 1 kg. I tillegg masse vanlig stekfisk. Vi har spist masse røyefilet i det siste. Hundene har også fått mye kokt fisk, både røye og abbor. Vi har tilbrakt 8 dager i det nye MSR-teltet, Wind 4. Et fantastisk vintertelt med masse, masse plass. Ja plassen er så god at vi tar inn 2 av hundepulkene og pakker hundene ned i pulkene med varmedekken om natta, og fortsatt er det veldig GOD plass. I tillegg er det masse fine lufteanordninger og andre detaljer, samt alt virker veldig godt utført. Du lurer på vekta, ja den er ca 6,5kg uten plugger. Til plugger bruker vi superlette glassfiberstenger og snøplugger av aluminium. Takhøyde ca 160 cm i midten av teltet. 4 buer, 2 fortelt med vindu!!! Med 3 KV som trekker pulk, kan man absolutt tillate seg litt hotelldrift på fjellet og oppgradere teltlivets gleder ennå noen hakk......
 
Hovedtreningen for hundene i april har vært arbeid med pulktrekking og snørekjøring. Vi er over på "vanlig" for igjen, dvs for aktive hunder med 25% protein og 13% fett. På ekstra aktive dager blander vi opp med et for som har et proteininnhold på 30% og 29% fett. Kjøttlageret og vomlageret er oppspist ,og vi hadde neppe hatt så friske og sterke hunder gjennom vinteren uten dette viktige tilskuddet.
 
Gamle Gappo i sitt 13. år fikk "vinterferie" de 8 dagene vi bodde på fjellet i telt. Vår vurdering var at han kanskje ikke klarte en slik tur. En meget fornærmet Gappo har imidlertid overbevist om at hans tid som trekkhund og "utehund" ikke er forbi!! I skrivende stund, dvs pinseaften, har han vært med på isfisketur med egen pulk. Det var en meget stolt og sterk veteran som idag raska på opp gjennom fjellsiden med pulken som inneholdt alt av isfiskeutstyr og isbor. Mor sin superhund skal få flere pulkturer før isfiskesesongen er over. Basta! Det ser faktisk ut til å bli en god stund til. Isen er ca 50-60 cm tykk, det er lett snø i lufta og pluss 2 grader.
Nyhetsbrev mars 2008:
Første uka i mars dro vi østover mot finskegrensen. Midt i "Reinlykkeområdet" lå vi i nesten 1 uke. Godt med fugl, men mye løssnø. Et knippe ryper ble med oss hjem. Vi valgte også å tilbringe påsken på samme gamle hytta og hadde det helt supert! Da hadde vi blant annet besøk av faren til Farmen-Mikkel i TV-serien "Reinlykke" Problemer med mye overflatevann ga oss noen utfordringer på turene, både mht. til scooter og skiturer, men det gikk bra.
Oppsummeringsvis om hundene: Gamle Gappo som nå er på sitt 13. år har virkelig holdt ut. Han storkoser seg på jaktturene og vi gir han føreforhold som han takler. Det var veldig viktig å felle rype for gamlingen før jakta slutta, kanskje hans siste sesong.. Siste dag lyktes vi tross lite og vare ryper i området. Divi har jobbet godt hele vinteren, unntatt perioden med innbilt svangerskap. Går vel stort innimellom, finner godt med fugl. Felt rype for henne siste jaktdagen! Adjit har vært veldig mye brukt i vinter, og var etter jaktslutt litt sliten i både kropp og hode. En stor viltfinner. Felt rype for henne også siste jaktdag! Gjett om det var fornøyde hunder og jegere denne siste jaktdagen. Råsto har slått ut i full blomst og har en viltfinnerevne som er utrolig bra. Han samarbeider nå godt og "tar" fuglene på laaangt hold. Det er slutt på rampestrekene...., konfirmasjonstiden er definitivt over!!! Reiser friskt og er rolig i oppflukt og skudd. Vi gleder oss til å stille han på prøve til høsten! Adjit stilles på prøve i Alta 18. og 19. april, hennes første AK-start og gjett om vi er spent!! I fjor vinter hadde hun jo 4 starter og 4 premier, 2 x 2.UK og 2 x 1. UK, så forventingene til mor og far er jo ikke akkurat beskjedne.
Kaldeste dagene i mars var i påsken - en dag var det minus 35. Vi har hatt et veldig bra røyefiske i mars og det er blitt mange herlige fiskemiddager. Utover i mars ble det etter hvert en del plussgrader på dagtid og det har gitt noen utfordringer på matsiden. Ferskmatlagret ble raskt krympet til det vår lille jordkjeller kunne romme. Her er det stort sett minusgrader døgnet rundt hvis vi ikke åpner luka på dagtid.
Vi har også tørket 6 reinskinn på hytteveggen, dette gikk veldig greit, tørt på 3 uker.
Som et lite krydder i vårt nyhetsbrev denne måned, kan vi fortelle at Geir påtok seg å være frisør for Karina her en vakker marsdag. Etter 9 måneders grotid og gråtid, ble fruen gitt ny "look" vha innkjøpte remedier fra frisør for en tid siden, en stor makkangel (du leste riktig!), leatherman og hodeløkta. Velværefaktoren var umåtelig stor etter "behandlingen" og kjenninger har truet med timebestilling hos Geir til sommeren, hm hm.
Dersom noen skulle være interessert, kan vi ellers skaffe flotte vinterskaller av god kvalitet og håndsøm. Dame 900,-, Herre 1100,-. Skal du ha kartanka, koster de 300,- i tillegg. Skallene kan også syes uten "tupp" slik at de enkelt kan brukes overtrekkssko feks under isfiske, scooterkjøring o.l.
Nyhetsbrev februar 2008: 
Nå er februar over og vi har jaktet med hundene i snart 6 måneder! Siste jaktmåneden har vi tatt fri fra alt av faglig arbeid og bare vært UTE med hundene! Alle hundene har vært jaktet med jevnlig, til og med gamle Gappo på 12 år som ingen trudde skulle være med på laget så lenge, har hatt mange flott vinterjaktturer. Han er i uforskammet god form for å si det rett ut, og drømmen om et dagligliv med bare 3 hunder fra høsten av vet vi jammen ikke om slår til. Som den gamle "ringrev" han er når det gjelder fuglbehandling, takler han vinterrypene aldeles utmerket. Divi har hatt innbilt svangerskap "så det holder" nå i februar og ved inngangen til mars måned. Har aldri opplevd en tispe som har til de grader blitt så "satt ut" psykisk og fysisk. Det hele kuliminerte med at vi tok bikkja og kjørte til nærmeste veterinær, dvs til Alta (30 mil t/r!!!), da hun etter nesten 2 uker uten mat og stadig klynking om natta virka ganske utslått, vurderte vi almentilstanden til å være heller skrøpelig. Etter lytting på hjerte, lunger, temperaturmåling, blodprøver og annet endte vi opp med "diagnosen" innbilt svangerskap og lykkepiller (det siste var en spøk..). I skrivende stund jakter hun som det vi nå er inne i : slutten av jaktsesongen. Hun har et enormt driv og finner masse fugl! Adjit har jobbet jevnt og trutt også hele februar og det er felt fugl også for henne. Vi antar at det snart er felt rundt 100 ryper for Adjit... Råsto "jager" som før, han er bare rå i fugl! For å si det som det er, så blir det nok en del jobb med gutten fremover for å få han i mål i fuglsituasjonene! Han er en svært god viltfinner og blir en farlig konkurrent for Adjit og Divi etter hvert. Føret har vært variabelt, med til dels mye løssnø, vi har måttet leite litt jaktterreng. Når det gjelder foring, er det som Karina har hevdet i mange år; vanlig høyprotein tørrfor alene holder ikke... Vi har kjøpt inne en god del kilo med blokkfrosset kjøtt og vom i januar, og hundene har fått dette daglig i tillegg til det vanlige tørrforet. I de kaldeste periodene har vi vært veldig nøye med foring to til tre ganger daglig. Vi har klart å holde vekta opp og hundene i veldig god form. Det gleder oss! Potene har gradvis herdet seg gjennom høst og vinter og de få gangene vi har brukt sokker, har det utelukkende vært av hensyn til kulda. Sokker på labbene har vi brukt på jaktdager med temperaturer ned mot 20 grader. Vi har ikke jaktet med hundene når det har vært under 25 grader og da har vi heller ikke giddet å være ute sjøl - det er faktisk ikke nødvendig når man har et hav av tid og kan kose seg inne med godt lesestoff og en kopp te på råkalde dager.
I februar har vi fått en del fin vinterrøye. Smaksopplevelsen er like stor hver gang vi får en "arktisk dronning" på kroken! Etter hvert har vi også fått tak i en god del reinhjerter og reintunger som vi har saltet og tørket. Herlig snacks!
Ellers er vi blitt kjent med flere svært trivelige reindriftsfamilier i området. Det har åpnet flotte jaktmuligheter for oss og svært hyggelige bekjentskaper. Vi setter veldig stor pris på det!!!
Vi har hatt besøk også i februar. Karina hadde besøk av en jaktvenninne med sine to pointere som pusset formen til jaktprøver og vinter-NM og vi sier tvi tvi og kjenner prøvelysta stikker litt i kroppen - men bare litt.....
Avslutningsvis denne gang kan vi si at nå har vi stilt oss spørsmålet om vi er lei av friluftliv og jakta - svaret er NEI!
Nyhetsbrev januar 2008:
Så var den første måneden i det nye året over. Vi er godt i gang med det faglige arbeidet igjen.
Mørketiden var historie den 13. januar, men vi så ikke sola før den 21. Vi er nå godt igang med isfisket. Jakta går sin gang og rypesnarer er kommet ut på sine plasser.
Januar har vært ganske mild, temperaturen har lagt mellom minus 7 og 17. En dag hadde vi 30 kalde grader og et par dager har det lagt godt over 20. Den milde værtypen har gitt rom for mange timer ute i marka i januarmåneden. Alle 4 hundene er jaktet med - samtlige fortsatt friske og skadefri. 
Vi har også hatt gleden av å få fisk på garn under isen, og det var for oss en ny og interessant opplevelse. Godt med ferskfisk til avveksling fra all saltfisken. Nå er røya i bittet på sine plasser og det er blitt flere røyemiddager, til stor jubel for to- og firbente. I starten av januar fkk vi besøk av våres to sønner.  Det var godt å se dem og det var trivelig å vise dem rundt med scooter, isfiske, snørekjøring med hund, lassokasting, yatzyspilling mm.  I tillegg fikk vi god hjelp til å hente 10 scooterlass med ved (og det trengs, vi bruker mye ved).
I slutten av januar hadde vi besøk av venner med 40 polarhunder som bodde hos oss i 5 dager. De skulle trene til Finnmarksløpet. Vi hjalp til både med kjøring (de hadde med 4 sleder!), foring og stell og det ble etter hvert mange mil for polarhundlabbene. Våre hunder fikk flott sosial trening med alle bikkjene som kom på besøk, og fikk ellers velfortjente hviledager fra jakta. Den ene dagen vi kjørte hund i mange timer var det nesten 30 kuldegrader, og det var nesten som jeg måtte "brekke" av meg skinnlua da turen var over. Det var KALDT! 
Ellers planlegger vi noen langturer i mars sørøstover på vidda, tilsammen blir vi borte fra hytta i overkant av 10 dager og det skal godt å komme ut i felt igjen. Formålet; jakt og fiske selvfølgelig. Har fått tak i en annen hytte som virkelig ligger langt inn i ødemarka, milevis fra folk, så det skal bli virkelig spennende og en fin avveksling etter standby på egen hytte 4 måneder på tamp. Hvis det ordner seg blir vi også å låne en gamme vest på vidda.  Vi gleder oss over alle de flotte dagene, hundene, naturopplevelsene og hverandre - og synes tiden går rasende fort.... Vi høres!
Nyhetsbrev desember 2007:
 
 
Godt nyttår til alle venner på 2 og 4!
 
Da var desember og 2007 historie og vi er inne i et nytt og spennende år.
Desember har vært en veldig rolig måned for både to- og firbente. Vi hadde begrenset antall timer i marka denne årets siste måned, da vi primært har vært ute med hundene de få timene på dagen vi har hatt dagslys. Imidlertid har vi hatt utrolig mye fint vinterlys store deler av dagen på dager med klart vær.Og hvem kaller dette mørketid? Nordlys og solhimmel i skjønn forening - for et lys! Hundene har hatt svært gode dager, med mye fangkos og ekstra god mat. Vi stelte til jul på en god måte synes vi nå selv. God mat og drikke, og til tross for at vi hadde vært tydelig på at vi ikke skulle utveksle julegaver til noen i år, så kom det en god del pakkepost til oss, og jammen kom det både tørrfisk og godsaker til hundene også. Og vi er jo ikke bedre enn at på julaften ble pakker fordelt i tur og orden på vanlig måte etter at pinnekjøttet var inntatt. 
 
Nyttårsaften var det minus 23 grader, stort sett vindstille og en fantastisk flott himmel. Råsto ble introdusert for snørekjøreseltøyet, og vi tok en lang tur innover vannene i et lys som vi kommer til å huske lenge. Gamle Gappo trakk også hele veien, han er bare herlig med sine snart 12 år.Han trekker ikke så fort, men du verden så seig han er, og men den kulda... Adjit er blitt en racer i seltøyet. Vi lurte lenge på om hun egentlig likte å trekke, da innsatsen var heller dårlig i starten på sesongen. Men, i en alder av 2  år og 4 md, knallet hun til og fant ut at snørekjøring, ja det er toppen det når man ikke kan jakte ryper. Vi har prøvd å analysere hvorfor hun "plutselig" slo over på en annen stasjon når det gjaldt denne delen av brukshundarbeidet. Vi er kommet til at en uheldig start men en pulk sist vår tok gleden fra henne for en god stund. Vi tror at hun vil forbli en "arbeidshest" i seletøyet slik det ser ut per idag. Men sine 21 kg er hun den minste av alle hundene, og samtidig den som jobber mest intenst og virkelig gir mye tilbake. Hun har en utrolig styrke og intensitet i forhold til størrelsen, og vil være i første rekke ved alle aktiviteter, mao det er ikke noe i veien med konkurranseinstinktet hos den dama!!! De nyinnkjøpte varmedekkene med lukking på ryggen fungerer helt supert, og er flitting i bruk.
Det har vært mye snørekjøring med hundene, turene er etter hvert blitt noe lengre enn tidligere. Har tidvis sett bra med ryper, men de har fått leve et ganske rolig liv i fred for oss og hundene i adventtiden. Vi har så pass bra med ryper hengende i sjåen at vi trenger ikke jakte så hardt for maten sin del. Det skal spises også! I starten av desember satte vi noen gjeddesakser i et av vannene.  Det var med spenning man sjekket disse hver dag, men ingen fast fisk, selv om det var endel napp. Mot slutten av året fikk vi lære å sette garn under isen og det var artig. Resultatet har så langt vært magert.
 
Også desembermåned ble svært mild i forhold til det "normale". Kuldegrader stort sett hver dag, men sjelden under minus 10 og siste del av måneden kom det en del snø slik at det ble fine skiforhold igjen. I midten av desember kom det noen dager med varmegrader. Vi har etablert "fryseskap" ute, og med varmegrader var dette ingen god melding.  Både vi og hundan fikk noen middager vi ikke hadde planlagt riktig ennå. Mest glad var hundene ! Nå første uka i januar har vi hatt mye vind og under 10 grader alle dagene. Det går mye ved i denne gamle hytta! På isen har vi laget en type brønn av styrofoam og lagt på et isolert lokk. Det gjør vannhentingen enkel. Det er sjelden mer enn et par cm is på kalde dager inne i isolasjonskassen som er frosset inn i isen. Og vann går det mye av. Når det gamle vaskebrettet kommer frem, og Sunlightsåpa og Miloflaska hentes ut av skapet for klesvask, ja da går det fort 100-130 liter vann! 
 
Nå ser vi fram til at sola skal vise seg igjen rundt 12. januar. Det blir noen utflukter til andre hytter og gammer i februar med formål rypejakt. Likeså skal røya fristes med godbiter nå i januar. Det ser vi fram til!
 
 
Nyhetsbrev november 2007 :
  Første søndag i advent er passert og det er på tide med et lite nyhetsbrev fra november. Jaktmessig har det vært laber aktivitet i november måned. I starten på måneden var det bra med fugl i området og vi hadde mange fuglearbeid og noen ryper i sekken ble det også. Så kom det mere snø med mildvær og senere frost. Dette medførte glass-skare i mange uker i hytteområdet som ligger ca 350 moh. Også over skoggrensen har det vært vanskelig jaktforhold for hundene pga glass-skare.Reindriftssamene er kommet inn til vinterbeitene i området hvor hytta vår ligger, slik at vi må være nøye med både hvor vi jakter og trener. Ja for trener det gjør vi daglig. Vi har ordnet et snørekjørespor slik at alle de 3 voksne hundene får sin daglige snørekjøretur. Råsto Bjørn springer løs foran oss. Det er ganske bra dagslys mellom kl 10 og 13. Også gamle Gappo må "slenge" med i seletøyet. Det vi ser med en hund som er blitt så gammel som Gappo (han blir 12 år i mars 2008), og som er så mye brukt, er at han må holdes jevnlig i aktivitet. Blir han liggende for mange dager uten aktivitet, blir han veldig stiv i muskulaturen etter uteaktiviteter. Alle hundene er friske og i flott form ut fra det man kan forvente på de ulike alderstrinn, men som sagt så gjør den sylkvasse skaren at vi ikke har jaktet så mye i november. I skrivende stund er det imidlertid blitt noe bedre over skoggrensen, og unge Råsto Bjørn, som nå er passert 9 måneder, er svært jaktglad, eller skal vi jaktgal.... Han går konstant med langline. Bryr seg lite om føret og gjør en imponerende innsats under eksisterende forhold.   Vi er også begynt med litt isfiske på 3 ulike vann, har noen ståsnører ute hele tiden, men så langt har resultatet vært magert. Det er vel i tidligste laget.   Måneden har vært brukt til å frakte store mengder ved fra vedteigen vår til hytta.  Det meste er ferdig saget opp. Vi erfarer at det trengs store mengder ved hver dag for å varme opp hytta samt til badstubading.   Ellers koser vi oss i denne stille og gode adventstid, og ser fram til en annerledes julefeiring. Pinnekjøttet er ferdig tørka, det samme er reinhjerter og andre godsaker. Det viser seg å være svært vanskelig å få tak i reinkjøtt her, og vi har forstått det slik på lokalbefolkningen at det slaktes svært lite for tiden til tross for stor etterspørsel. Samtidig predikerer myndighetene at reintallet er for høyt. Forstå det den som kan...   Før jul skal vi teste ut nytt vintertelt fra MSR, et skikkelig flott ekspedisjonstelt. Det blir spennende å se hvordan det fungerer. Vi venter faktisk på litt kaldere vær for utprøving av det nye vinterteltet. Siste uka, dvs første uka i desember, har temp lagt mellom minus 7 og minus 1. Kaldeste dag så langt var 28. november med 24 minus og store mengder frostrøyk. Isen som har lagt seg på vannet ved hytta lar høre fra seg ved hvert større temperaturskifte. Den sprekker opp stadig vekk med de underligste brak og med fasinerende "sang". Det er veldig stemningfullt å stå nede ved vannet i måneskinn og høre på dette "orkesteret".   I løpet av friåret vil vi teste ut en del utstyr til både hundene og oss. Når det gjelder hundene er blant annet en ny type varme-/jaktdekken og potesokker til utprøving. For oss tobeinte er jaktski, skisko, vintertelt som nevnt, oppblåsbare liggerunderlag fyllt med dun, dunvester, fjellsko, varmesko, hodelykter, ullundertøy og ulik turmat noe av utstyret vi skal finne ut mer om kvaliteten på. Når friåret er omme, vil vi utforme en type utstyrstest og legge ut på hjemmesida, slik at vi kan dele våre erfaringer med andre.   Da gjenstår det å ønske alle hundevenner og andre kjente en riktig god og fredfylt jul. Juleønskene kommer fra Geir og Karina, Gappo, Divi, Adjit og Råsto Bjørn.  
   
Nyhetsbrev oktober 2007:
I skrivende stund har småviltjakta vart i 6 uker.  Vi hadde ikke de helt store forventningene etter rypetellinger og dagskvoter før jaktstart, men vi må si oss virkelig fornøyd med rypejakta så langt.  Vi har vært både øst, vest, nord og syd i kommunen, og det er klart store lokale variasjoner på rypeforekomstene.  Bildene vi legger ut i disse dager, viser flotte jaktturer med fangst.  Men, vi har også hatt turer uten fangst. Og slik er jo jegerlivet.  Vi har hatt en rekke turer ut i felt i lavvo og det har vært godt for både to- og firbente. 
Noen ord om de enkelte hundene. 
Gappo, eldstemann på snart 12 år og bestefar til Adjit, har virkelig vært flink til å bringe mat til huset.  Hørseltap har gjort at han nødvendigvis må holde ”god kontakt”, men gjør flotte slag i god gammel Gappo-stil.  Med sin systematiske evne til å rapportere, har vi skutt mange ryper for Gappo så langt i høst.  Pga alder, må vi være flink å ”porsjonere” han ut litt, og ikke kjøre han på 8-timers dager.  Ved for lange jaktdager, trenger han noen dager på å hente seg inn.  Gappo steller godt med alle hundene i flokken etter endt jaktdag, og det er fantastisk å beskue den omsorgen han har for oss alle, både de på fire og oss på to.  Gappo skal få være med på laget så lenge han er så frisk og flink til å jakte som nå.  Kanskje han er med på jaktstart også neste høst, hvem vet?  Er det noen av de firbente som virkelig fortjener dette friåret, er det vår gamle sliter som har gitt oss så mange gode stunder i fjellet gjennom mange, mange år. 
Nest eldst er Divi, som blir 6 år til vinteren.  Divi har brakt en god del fugl for skudd i høst, når vi bare finner ho…..Ja som du skjønner har ho noen vel drøye søk inni mellom.  Også Divi rapporter av og til, og har overrasket oss med å være spesielt flink på oktoberfuglene.  Når det gjelder det fysiske arbeidet i leiren, så er Divi nr. 1 – en uoverstigelig sliter.  Bedre arbeidsmoral skal du lete lenge etter.  Jaktstart ble gjennomført i en leir som krevde en par kilometers tur med sacco-vogna fra ilandstigningsstedet ved båten.  Og løypa gitt i oppoverbakke med stigning ca. 100m.  På vogna befant det seg en 4-6 mannslavo, underlag, soveposer, kokeutstyr, ammunisjon, hundefor til 4 hunder, mat og drikke for 6 dager for 3 personer.  Foran vogna befant Divi og Adjit seg.  Jeg vil anslå at vogna med last og det hele på ha vært nærmere 80 – 100 kg .  Med skyvehjelp på det bratteste kneiker, gikk dette strålende, men så var hundene også topptrente, skikkelige muskelbunter. 
Vår edelsten i jaktsammenheng, Adjit, som var 2 år i august, er vanskelig å beskrive.  Jeg har aldri gjennom mine snart 40 år med brukshundarbeid, opplevd en hund som jobber så intenst, så dyktig og som gjør så lite feil.  Adjit er jokeren i hundeflokken, og det er felt veldig mye fugl for henne i høst.  Jaktmessig takler hun alle forhold, lita og lett som hun er, beveger hun seg stille i terrenget, men i veldig stor fart, hvite oktoberryper på brun bakke er heller ingen hindring for å spikre fuglene hos den dama.  Hun har ellers jernhelse, uslitelige poter virker det som, er flink til å få i seg all maten ved foring, og sover når hun skal.  Men, det skal sies, blir det flere dager uten jakt, blir hun fort rastløs i hytta og evner da ikke å slappe av noe særlig. 
Råsto Bjørn, valpen vi tok etter Divi, er i skrivende stund (ultimo oktober) blitt 8 måneder.  Han er en meget vakker hund med et herlig gemytt.  Sterke nerver og god fysikk.  Han har hatt en flott utvikling på vidda, og revierer veldig bra.  Han tar ikke selvstendig stand ennå, men sekunderer bak og får gode læretimer i fjellet når vi feller for de andre hundene.  Vi håper at han vil bli en god jeger for oss etter hvert.  Ellers har vi fått melding fra eierne til 4 av brødrene hans, at de har tatt stand og at det er felt fugl for de i en alder av 7 mnd., dvs, ved jaktstart.  Så noen av disse valpene er veldig tidlig ute. 
Nå i slutten av oktober er ennå vannet åpent.  Det har vært to runder med delvis islagt vann, men mildvær og vind har kommet i flere runder og det har tint igjen.  Vedhogsten ble vi ferdig med siste runde nå i oktober, og det blir kjørt fram når det blir forhold for scooterne.  Inntil videre brenner vi av innkjøpt ved og ved vi ordnet gjennom tynning rundt hytta. 
Ellers er jeg godt i gang med det faglige arbeidet og inspirasjonen til studier er på topp.
Nyhetsbrev september 2007:  
Endelig kom september måned. Nødvendige mengder med fisk og bær er på plass for vinteren og vi kan konsentrere oss om rypejakta. SEFO innførte dagskvote på 3 ryper i de første to ukene. På våre områder er dette en god beslutning. Det er under middels med ryper. Til tross for dagskvote var det mange jegere her i fjellet den første uka og tildels andre uka. Nå nærmer det seg slutten av måneden, lauvfallet er stort nå og vi rigger for nye turer ut på vidda. Med over 9000 km2 har vi nok av områder å prøve ut. Mat er det nok av i naturen og vi tar livet med knusende ro. Gosen innfrir alle våre forventninger. Ny rapport neste måned.
Nyhetsbrev august 2007:
Da er vi i gang – friåret har startet og vi nyter livet på Gosen. Det har så langt i august vært høye temperaturer, over 20 grader alle dager og en dag til og med nesten 30 grader. Myggen har for det meste gitt seg nå. Russeflua er imidlertid svært plagsom for hundene – Ekspot’n har ingen effekt på disse uhyrlige små fluene som tar stykker av huden under buken på hundene, tett i tett. Vi har startet med innhøstingen av matreservene. Så langt har det vært lite med ørret og røye å få grunnet de høye temperaturene, men det har blitt en del. Største fangst på stang så langt er ørret på 2 kg . Meget velsmakende og knallrød i kjøttet! Ellers erfarer vi at abboren er en svært viktig matressurs (svenskene har visst skjønt det for mange år siden når vi ser på oppskrifter fra nabolandet). Forleden fikk vi 170 abbor på ETT garn som kun hadde stått ute i 3 timer. Varmrøkt abbor var fantastisk, og lettsaltet abbor med nypotet smakte ikke mindre fortreffelig. Resten er som annen fisk vi har fått – spekesaltet i store kar. Vi avventer videre innhøsting av fisk til temperaturen er blitt noe lavere. Det ser ut til å bli godt med tyttebær, krekling og blåbær. Moltene er ikke godt representert i bærlandet i år– det er heller lite. Hundene er nå i god form – Saccovogna er flittig i bruk og vi passer på å trene de dagene det er godt med vind. 
  
Vi vil forsøke å lage et lite nyhetsbrev 1 gang i måneden. 
  
15. juni 2007: 
Vi er klar! Geir er allerede sin andre runde i Gosen i løpet av juni, og nå er det utbygging av hytta som står på programmet. Vi trenger 1 stk soverom så vi slipper å sove på kjøkkenet... Det er relativt kjølig om dagene, så myggen er ikke så plagsom. Vi har gått til innkjøp av en Saccovogn med to drag, og den vil bli flittig brukt til ekspedisjoner innover vidda og til treningsturer. Det er jo veier i terrenget på kryss og tvers mange steder. Nå har vi tatt mesteparten av utstyret til hytta av det som skal være der, og vi er veldig tent på lange fisketurer innover fjellet utover sommeren. Vi håper på innvielse av badstua i løpet av 1 til 2 uker. 
Bilder av badstubygging 
 
Gjennom flere år har Geir og Karina planlagt et friår fra sommeren 2007 til sommeren 2008. Formålet med friåret er todelt: For det første skal vi bruke året til jakt, fangst og fiske i fjellet. For det andre skal vi bruke tiden til faglig fordypning i forhold til jobb. Vi ser virkelig fram til dette året, og tankene går til vår drømmeplass flere ganger daglig. 
Sommeren 2006 fikk vi endelig napp. Etter å ha lett etter ”stedet” på store deler av Nordkalotten i over ett år, fikk vi full treff  ved en tilfeldighet. Vi fant en plass…. Et idyllisk sted i Kautokeino ved et fiskerikt vann. Hytta ligger 8- 10 meter fra vannkanten på en haug med et fantastisk skue utover fjellet. Selve hytta stinket av vannskader og var bare et lite krypinn, men vi så etter ett døgn på stedet, og etter noen feite røyer på kroken, MULIGHETENE - og ikke begrensningene. 
Vi startet med friskt mot opp med restaureringsarbeidet i august, og brukte mye av ferien både sommer og høst til renovering. Det ble lagt nytt tak og isolasjon over store deler av hyttetaket, nytt pipebeslag, ny vedovn, ny trapp og hytta ble stelt og malt. Det ble satt opp et flott nytt uthus. Utedassen ble reparert og brukanes igjen, og plassen ryddet for skog og gammelt skrot.
 
Det er ikke veiforbindelse til hytta, og det er noe av det vi setter aller mest pris på. Det går greit å kjøre til vannet hytta ligger ved, men så vi må videre i båt, eller til fots. Vi har kjøpt inn en gammel Rana plast 14 fot , som har betalt seg for lenge siden. Det er ikke småtterier av material, papp og utstyr som er fraktet innover vannet.
November 2006:  og vi sitter hjemme og tenker på stedet som forhåpentligvis skal gi oss mange gode opplevelser. Hytta og plassen har vi døpt til ”Gosen” – landet som flyter av melk og honning! Vi snakker om at vi skulle vært der ei helg nå i adventtida, men det blir nok ikke noe før vinterjakta. Vi synes vi har funnet et topp sted for oss og hundene. Rypejakta i høst ga oss mange flotte opplevelser ved vannet vårt, og vi ser virkelig frem til fortsettelsen. Vi skal bygge ut med ca 15 m2 og sette opp et anneks med badstu. Det blir først når isen er gått av vannet i juni 2007.
Februar 2007: 1 uke på kalde vidda fra 9. – 18. februar. Det ble snekret videre på hytta, noe som ble litt av en utfordring i kulda. Temp lå mellom 22 og 34 minus hele uka. En liten jakttur med Adjit, Gappo og Flane ble det daglig, og vi fikk også noen ryper i sekken. Vi vet nå litt om hvordan material, papp og isolasjon oppfører seg under slike temperaturer, og spikeren putter du i munnen bare en gang når det er ca 30 kalde ute!! Motorsagolja var som tyggegummi, så all saging gikk med håndsag. Det var imidlertid en fantastisk tur, nydelig vær alle dagene og med ryper, fisk fra vannet og god stemning, gikk uka som en røyk! Alle formaliteter i forhold til permisjon fra jobb er på plass for oss begge, og nu har vi nedtelling til friåret starter!
Skrevet av Karina   

 

Tuesday 11. August 2009   

Nyhetsbrev juni 2008: Det ble svært sen isgang på vannet denne våren/sommeren. Vi gikk på ski over isen siste gang den 2.juni, på et tidspunkt da isen normalt skal være borte. En litt spennende skitur med en is som var løsnet fra landet, og bare et fåtall steder gikk det ann å trekke pusten og ile på land og opp i strandsanda med skiene. Isfisket i disse tider var også spennende med en del større røyer på kroken. Endelig isgang skjedde ikke før ca 12. juni. Provianteringsturen på dette tidspunkt til bygda gikk til fots langs vannet og ned til bilen - på samme vis som i høst da vannet skulle fryse til. Vi har gjennomlevd  alle årstidene.....Vi så etter hvert mye ender i området og endelig ble rugekassene Geir har snekret og satt opp i området funnet verdige som rugested for en del ender. Vi fikk egg i alle 3 kassene, og det var en ny og god smaksopplevelse. Etter hvert som vannet gikk opp, hadde vi flere runder med magesjuke og tilskriver dette dårlig kvalitet på drikkevannet. Vi innførte rutine med koking av alt drikkevann, og magene til tobeinte begynte å oppføre seg igjen. Mye malingsarbeid og en del arbeid med takpappene på alle 3 byggene gjensto fra i høst og dette ble nå nødvendig tidtrøyte mens vi ventet på at dorging etter røya kunne starte. Geir snekra også ei flott lita kai som forenklet lossing/lasting fra båtene, og båtene ble malt, smurt og stelt mens vi fortsatt ventet på at isen skulle forsvinne. Av annet praktisk arbeid ble det også tatt rundvask, gardinvask, ovnssverting og storrengjøring av hytta før vi skulle forlate. Divi fikk løpetid i starten på måneden, og Adjit hekta seg på hormondansen 10 dager etter Divi var starta. Det ble veldig mye godlukt for hannhundene og spesielt for Gappo som har vært brukt i avl og vet hva dette handler om... I midten av måneden tok vi oss en tur til Siccajavre fjellstue. Et flott dag med herlig mat og gode venner. Nytrukket smellfeit sik ble med oss hjem! En fantastisk smaksopplevelse. Etter at båtene endelig var på vannet igjen, ble det en del gode dorgeturer - OG - røya var der. I dette næringsrike vannet var det slettes ikke en mager vårfisk vi smekka inn i håven, men en velsmakende delikatesse med runde former og nydelige farger. Den arktiske dronningen lot oss igjen kjenne brusing i blodårene etter mer fiske, mer fiske, mer fiske. Noen delikatessemiddager ble det - det kunne vært flere, men kaldt nordavær stort sett hele måneden ga ikke den helt store fangsten. Men nok til at vi priser oss heldige som har en perle på jord her inne på Finnmarksvidda. Så mens midnattsolen speilet seg i vannet der vi satt med bålgrua og koste oss, diskuterte vi hvordan vi skulle legge opp rypejakta til høsten. Vi er igang med nye og spennende planer. Måtte bare rypebestanden ta seg opp. Steggene som ikke har høne og kyllinger å styre med underholdt oss sent på natta med herlig kakling - musikk for hundene og musikk for oss.... Løfter om nye jaktturer med glade hunder som strekker seg utover marka og har stålklar i hode og nese for den herlige vitringen av lagopus lagopus. Vi hadde mye besøk i juni av fastboende i bygda og det var kjempehyggelig. Spesielt hyggelig var det at våre 2 eldre venninner som begge heter Marit, hhv 76 og 84 år (Hætta Sara og Pentha Loggje) ble med inn til hytta en søndag i midten av juni etter at det hadde vært utegudstjeneste inne på vidda. En spesiell opplevelse med en prest fra Rødøy i Nordland som ble tolket av en innbygger fra Kautokeino. Damene ble servert nyfiske stekt røye, pære med krem til dessert, fikk en god middagslur på hver sin sofa med påfølgende kaffekos og fortellinger fra gamle dager og det å være mor og reindriftssame. Reinflyttinga med unger og alt utstyr vår og høst til og fra kysten må ha vært en blodslit, verken mer eller mindre!!! Og vi lyttet med store øyne og åpen munn, var det virkelig mulig at man har levd slik for bare 30-40 år siden...Vi må bare igjen la oss imponere over disse fjellets kvinner som alltid fant en utvei, det være seg bleiestyr i snøstorm eller brødbaking i ovner satt opp av steinheller underveis der de til enhver tid befant seg. En kraftfull epoke var over da traktor, snøscoter og firhjuling gjorde sitt inntog i reindriftsfamilienes verden. Men, det må være merkelig, ialle fall er det slik for oss, å ikke være fastboende, men flytte mellom ulike hjem flere ganger i året. Som en reindriftsame som er venn av oss sa: "når våren nærmer seg og reinen begynner å bli urolig for den forestående og etterlengtede flyttinga til kysten mot grønne beiter, da kjenner jeg uroa i kroppen og begynner å se fram til lukten av sjø og høre måsa skrike. Rastløsheta hos rein og mennesker blir påfallende!" 17. juni skriver Karina i dagboka si at det er blitt "nesten grønt" på trærne. 11. juni hadde vi en skikkelig haglstorm og bakken lå hvit etter en times tid, slik er Vidda....Det skulle etter hvert vise seg at bjørkelauvet sprang ikke skikkelig ut før etter St Hans! Samme dag får Geir en kvist i øyet mens han er ute i marka med hundene!  Hornhinna fikk et rift på 11 x 4 mm!!! Etter to tette legebesøk i bygda måtte vi kjøre til Universitetssykehuset i Tromsø for å få nødvendig behandling. Det ble mye styr med øyet, men det hele endte godt uten skader på synet. Vi har alt i alt vært heldige både folk og hunder som ikke har hatt større skader av noe slag dette året. Så det var litt dumt at "ei lita tue skulle velte et så stort lass" helt på slutten..... Rett etter St. Hans, da myggen virkelig meldte sin ankomst i store horder, dro vi østover en tur og endte i Kirkenes. Vi dro via Finland og Inare hvor vi blant annet besøkte Samemuseet i Inare by - interessant og kan virkelig anbefales.Veldig hyggelige dager og underveis ble vi tilbud gratis laksefisketur med helikopter til Kolahalvøya i Russland. For et tilbud!!! Vi tok "full fyr" og surret rundt på kontorer og fikk tak i papirer for å søke om visum til Russland osv. Men, vi landet etter hvert og besluttet å dessverre måtte takke nei. Det ble veldig mye praktisk surr får å få dette til på kort tid, ikke minst pass til 4 ivrige KV! Så med duket nakke innså vi etter noen timers lykkerus at dette måtte vi la passerre, MEN DET VAR TUNGT! Siste dager i juni gikk til pakking og klumpen i halsen vokste med tanke på at vårt livs vakreste eventyr er i ferd med å ta en slutt. Vi planla avreise til 3. juli. I august kommer vi tilbake med en liten oppsummering fra juli og hjemreisen og forteller om tunge avgjørelser når det gjelder hundene som blir tatt på dette tidspunkt.

 

Nyhetsbrev mai 2008: 

Våren lot vente på seg, eller for å si det på en annen måte, det ble ingen vår (som så ofte ellers mange steder i Nord-Norge). I mai har det vært godt isfiske etter abbor og røye ved hyttevannet og de nærmeste vannene. En og annet røye har også tatt i, den største i slutten av mai på 1,2 kg. 17. mai ble feiret med ostekake og norske flagg. Midt på dagen kom en godt voksen dame (76 år!) spaserende med stokk ikledd samekofta innover isen. Ho skulle på besøk til oss og er den eldste i en av reindriftsfamiliene vi er blitt kjent med! Med masse fortellinger fra reindriftas dager og med herlig tørka reinkjøtt i ryggsekken, ble ho her hele dagen. Litt dårlige sko hadde laget gnagsår på innovertur, så hjemtur til bilen ved nærmeste vei ble tilbudt i hundepulk med Divi. Dama tok i på det, og det gikk så det suste over isen. På vei bakkene ned til bilen var det ikke farlig å se at ho hadde sittet i reinpulk i sine yngre dager, og visste nøyaktig hvordan hun skulle flytte vekta på kroppen for at Fjellpulken ikke skulle tippe på skaren nedover bakkene. En fantastisk dag hvor vi følte oss både rik og beæret over å få innsikt i hennes lange liv med flokken på vidda! Takk Marit!! Divi trodde ikke sine egne øyne da den ikke helt lille dama ble plassert i pulken hennes, "skal jeg virkelig trekke dette lasset, ok - da er det bare å legge seg i selen!" Det hadde ryktes om storørretfiske i en råk i en elv/vann i nærheten. Geir prøvde en tur med stang og sluk uten hell.  Det var første gang vi opplevde at de 3 øverste snøreringene frøs til is, så kaldt og surt var det den dagen. I midten av måneden var Geir i andekasseproduksjon og det ble satt opp flere stykker i nærheten av hytta i håp om ferske egg. Mange ender har kretset rundt "hyblene", men kassene er ennå ikke funnet verdig som verpested. Det kan vel ha sammenheng med at de er laget av helt ferskt materiale og at det er for mye aktivitet rundt hytta. Kanskje et annet år...Tiden var også kommet i slutten av mai til den tradisjonelle vårjakta på ender, og Geir ble invitert med for å se hvordan dette foregikk. Fangst ble det også. Utpostering og jakten foregår i hovedsak om nettene, og etter det vi skjønner er det mange trøtte ansikter å se både på arbeidsplassene og skolene i kommuene i disse hektiske vårukene. Svært mange av innbyggerne i kommunen er opptatt av vårjakt på ender og snakker varmt om denne tradisjonen. Hundene har slappet mye av i siste del av mai, vi venter nå på at bakken skal bli så pass tørr at vi kan starte trening med Saccovogna igjen. Rypene ligger på egg, så det er bare å holde alle firbente i bånd. Ellers er det lite ryper i området og vi er helt sikker på at det vil bli innført små dagskvoter når rypejakta starter i september i år. Det tar nok en del år før de "gode tider er tilbake". Vi spør alle som ferdes på vidda om de ser noe særlige forekomster av ryper, men svaret er negativt hos stort sett alle! Så SORRY til alle dere som planlegger rypejakt i Kautokeino i september! Vi hadde besøk av far og onkel til Geir i slutten av måneden. De fikk prøvd isfiske på vårisen uten de store fangster (2 middager). Været var delvis surt og kaldt slik at man måtte tilpasse aktiviteten etter dette. Tiden var også kommet til forefallende arbeid på byggene og noen flere turer i vedskogen. Takpappen ble nesten ordnet overalt og vi håper å nyte siste måneden til bare fisking og turer i skog og mark. Besøk er det også i sikte!!! Pr 31. mai er det fortsatt 40-50 cm is på hyttevannet!!!

Nyhetsbrev april 2008: 

Aprilmåneden har passert med store snømengder. Flere store snøfall bidro til at håp om tidlig vår forsvant.  I midten av april fikk vi barnebarnet, Theo, på besøk i en uke.  Det var herlig og vi har akt, gått på ski, fiska, båla og ikke minst kjørt snøscooter.Reineierne begynte flyttingen av sine store flokker, noe som ga flere flotte opplevelser. En lørdag var det over 3000 rein rett bak hytta og reingjeterne ble invitert inn på kaffe med tilbehør.  I slutten av april ble vi invitert langt inn på vidda til eierne av en annen flokk. De hadde samlet alle reinene i et stort gjerde og her ble fjorårets umerkede kalver påført eiernes merker. Vi satt midt i flokken med vårt lille barnebarn, Theo, og fikk være tilskuere til denne flotte opplevelsen. Det var litt av et skue når alle reindriftssamene - fra gutter på 10 år til damer på over 70 år - sprang rundt med sin lasso og fanget reinkalvene i tur og orden!! Det er nå ingen reinflokker igjen på østsiden av Kautokeinoelva, de fleste er kommet frem til sommerbeiteområdene ved kysten. Den siste tiden ble vanskelig for de drektige simlene siden det ble så mye snø. Beiteforholdene var utfordrende og bøndene med overskuddslagre av høyballer fikk god avsetning på dette høyet. Vi så en rekke scootertransporter med høy innover fjellet til reinflokkene som trengte tilskuddsfor. Hovedaktiviteten i april har vært isfiske. Største røya var på nesten 3 kg. Skikkelig trofefisk. Fikk også en på over 2 kg og en rekke fisk på rundt 1 kg. I tillegg masse vanlig stekfisk. Vi har spist masse røyefilet i det siste. Hundene har også fått mye kokt fisk, både røye og abbor. Vi har tilbrakt 8 dager i det nye MSR-teltet, Wind 4. Et fantastisk vintertelt med masse, masse plass. Ja plassen er så god at vi tar inn 2 av hundepulkene og pakker hundene ned i pulkene med varmedekken om natta, og fortsatt er det veldig GOD plass. I tillegg er det masse fine lufteanordninger og andre detaljer, samt alt virker veldig godt utført. Du lurer på vekta, ja den er ca 6,5kg uten plugger. Til plugger bruker vi superlette glassfiberstenger og snøplugger av aluminium. Takhøyde ca 160 cm i midten av teltet. 4 buer, 2 fortelt med vindu!!! Med 3 KV som trekker pulk, kan man absolutt tillate seg litt hotelldrift på fjellet og oppgradere teltlivets gleder ennå noen hakk...... Hovedtreningen for hundene i april har vært arbeid med pulktrekking og snørekjøring. Vi er over på "vanlig" for igjen, dvs for aktive hunder med 25% protein og 13% fett. På ekstra aktive dager blander vi opp med et for som har et proteininnhold på 30% og 29% fett. Kjøttlageret og vomlageret er oppspist ,og vi hadde neppe hatt så friske og sterke hunder gjennom vinteren uten dette viktige tilskuddet. Gamle Gappo i sitt 13. år fikk "vinterferie" de 8 dagene vi bodde på fjellet i telt. Vår vurdering var at han kanskje ikke klarte en slik tur. En meget fornærmet Gappo har imidlertid overbevist om at hans tid som trekkhund og "utehund" ikke er forbi!! I skrivende stund, dvs pinseaften, har han vært med på isfisketur med egen pulk. Det var en meget stolt og sterk veteran som idag raska på opp gjennom fjellsiden med pulken som inneholdt alt av isfiskeutstyr og isbor. Mor sin superhund skal få flere pulkturer før isfiskesesongen er over. Basta! Det ser faktisk ut til å bli en god stund til. Isen er ca 50-60 cm tykk, det er lett snø i lufta og pluss 2 grader.

 

Nyhetsbrev mars 2008:
Første uka i mars dro vi østover mot finskegrensen. Midt i "Reinlykkeområdet" lå vi i nesten 1 uke. Godt med fugl, men mye løssnø. Et knippe ryper ble med oss hjem. Vi valgte også å tilbringe påsken på samme gamle hytta og hadde det helt supert! Da hadde vi blant annet besøk av faren til Farmen-Mikkel i TV-serien "Reinlykke" Problemer med mye overflatevann ga oss noen utfordringer på turene, både mht. til scooter og skiturer, men det gikk bra.Oppsummeringsvis om hundene: Gamle Gappo som nå er på sitt 13. år har virkelig holdt ut. Han storkoser seg på jaktturene og vi gir han føreforhold som han takler. Det var veldig viktig å felle rype for gamlingen før jakta slutta, kanskje hans siste sesong.. Siste dag lyktes vi tross lite og vare ryper i området. Divi har jobbet godt hele vinteren, unntatt perioden med innbilt svangerskap. Går vel stort innimellom, finner godt med fugl. Felt rype for henne siste jaktdagen! Adjit har vært veldig mye brukt i vinter, og var etter jaktslutt litt sliten i både kropp og hode. En stor viltfinner. Felt rype for henne også siste jaktdag! Gjett om det var fornøyde hunder og jegere denne siste jaktdagen. Råsto har slått ut i full blomst og har en viltfinnerevne som er utrolig bra. Han samarbeider nå godt og "tar" fuglene på laaangt hold. Det er slutt på rampestrekene...., konfirmasjonstiden er definitivt over!!! Reiser friskt og er rolig i oppflukt og skudd. Vi gleder oss til å stille han på prøve til høsten! Adjit stilles på prøve i Alta 18. og 19. april, hennes første AK-start og gjett om vi er spent!! I fjor vinter hadde hun jo 4 starter og 4 premier, 2 x 2.UK og 2 x 1. UK, så forventingene til mor og far er jo ikke akkurat beskjedne.Kaldeste dagene i mars var i påsken - en dag var det minus 35. Vi har hatt et veldig bra røyefiske i mars og det er blitt mange herlige fiskemiddager. Utover i mars ble det etter hvert en del plussgrader på dagtid og det har gitt noen utfordringer på matsiden. Ferskmatlagret ble raskt krympet til det vår lille jordkjeller kunne romme. Her er det stort sett minusgrader døgnet rundt hvis vi ikke åpner luka på dagtid.Vi har også tørket 6 reinskinn på hytteveggen, dette gikk veldig greit, tørt på 3 uker.Som et lite krydder i vårt nyhetsbrev denne måned, kan vi fortelle at Geir påtok seg å være frisør for Karina her en vakker marsdag. Etter 9 måneders grotid og gråtid, ble fruen gitt ny "look" vha innkjøpte remedier fra frisør for en tid siden, en stor makkangel (du leste riktig!), leatherman og hodeløkta. Velværefaktoren var umåtelig stor etter "behandlingen" og kjenninger har truet med timebestilling hos Geir til sommeren, hm hm.Dersom noen skulle være interessert, kan vi ellers skaffe flotte vinterskaller av god kvalitet og håndsøm. Dame 900,-, Herre 1100,-. Skal du ha kartanka, koster de 300,- i tillegg. Skallene kan også syes uten "tupp" slik at de enkelt kan brukes overtrekkssko feks under isfiske, scooterkjøring o.l.

 

Nyhetsbrev februar 2008: 

Nå er februar over og vi har jaktet med hundene i snart 6 måneder! Siste jaktmåneden har vi tatt fri fra alt av faglig arbeid og bare vært UTE med hundene! Alle hundene har vært jaktet med jevnlig, til og med gamle Gappo på 12 år som ingen trudde skulle være med på laget så lenge, har hatt mange flott vinterjaktturer. Han er i uforskammet god form for å si det rett ut, og drømmen om et dagligliv med bare 3 hunder fra høsten av vet vi jammen ikke om slår til. Som den gamle "ringrev" han er når det gjelder fuglbehandling, takler han vinterrypene aldeles utmerket. Divi har hatt innbilt svangerskap "så det holder" nå i februar og ved inngangen til mars måned. Har aldri opplevd en tispe som har til de grader blitt så "satt ut" psykisk og fysisk. Det hele kuliminerte med at vi tok bikkja og kjørte til nærmeste veterinær, dvs til Alta (30 mil t/r!!!), da hun etter nesten 2 uker uten mat og stadig klynking om natta virka ganske utslått, vurderte vi almentilstanden til å være heller skrøpelig. Etter lytting på hjerte, lunger, temperaturmåling, blodprøver og annet endte vi opp med "diagnosen" innbilt svangerskap og lykkepiller (det siste var en spøk..). I skrivende stund jakter hun som det vi nå er inne i : slutten av jaktsesongen. Hun har et enormt driv og finner masse fugl! Adjit har jobbet jevnt og trutt også hele februar og det er felt fugl også for henne. Vi antar at det snart er felt rundt 100 ryper for Adjit... Råsto "jager" som før, han er bare rå i fugl! For å si det som det er, så blir det nok en del jobb med gutten fremover for å få han i mål i fuglsituasjonene! Han er en svært god viltfinner og blir en farlig konkurrent for Adjit og Divi etter hvert. Føret har vært variabelt, med til dels mye løssnø, vi har måttet leite litt jaktterreng. Når det gjelder foring, er det som Karina har hevdet i mange år; vanlig høyprotein tørrfor alene holder ikke... Vi har kjøpt inne en god del kilo med blokkfrosset kjøtt og vom i januar, og hundene har fått dette daglig i tillegg til det vanlige tørrforet. I de kaldeste periodene har vi vært veldig nøye med foring to til tre ganger daglig. Vi har klart å holde vekta opp og hundene i veldig god form. Det gleder oss! Potene har gradvis herdet seg gjennom høst og vinter og de få gangene vi har brukt sokker, har det utelukkende vært av hensyn til kulda. Sokker på labbene har vi brukt på jaktdager med temperaturer ned mot 20 grader. Vi har ikke jaktet med hundene når det har vært under 25 grader og da har vi heller ikke giddet å være ute sjøl - det er faktisk ikke nødvendig når man har et hav av tid og kan kose seg inne med godt lesestoff og en kopp te på råkalde dager.I februar har vi fått en del fin vinterrøye. Smaksopplevelsen er like stor hver gang vi får en "arktisk dronning" på kroken! Etter hvert har vi også fått tak i en god del reinhjerter og reintunger som vi har saltet og tørket. Herlig snacks!Ellers er vi blitt kjent med flere svært trivelige reindriftsfamilier i området. Det har åpnet flotte jaktmuligheter for oss og svært hyggelige bekjentskaper. Vi setter veldig stor pris på det!!!Vi har hatt besøk også i februar. Karina hadde besøk av en jaktvenninne med sine to pointere som pusset formen til jaktprøver og vinter-NM og vi sier tvi tvi og kjenner prøvelysta stikker litt i kroppen - men bare litt.....Avslutningsvis denne gang kan vi si at nå har vi stilt oss spørsmålet om vi er lei av friluftliv og jakta - svaret er NEI!

 

Nyhetsbrev januar 2008:
Så var den første måneden i det nye året over. Vi er godt i gang med det faglige arbeidet igjen.Mørketiden var historie den 13. januar, men vi så ikke sola før den 21. Vi er nå godt igang med isfisket. Jakta går sin gang og rypesnarer er kommet ut på sine plasser.Januar har vært ganske mild, temperaturen har lagt mellom minus 7 og 17. En dag hadde vi 30 kalde grader og et par dager har det lagt godt over 20. Den milde værtypen har gitt rom for mange timer ute i marka i januarmåneden. Alle 4 hundene er jaktet med - samtlige fortsatt friske og skadefri. Vi har også hatt gleden av å få fisk på garn under isen, og det var for oss en ny og interessant opplevelse. Godt med ferskfisk til avveksling fra all saltfisken. Nå er røya i bittet på sine plasser og det er blitt flere røyemiddager, til stor jubel for to- og firbente. I starten av januar fkk vi besøk av våres to sønner.  Det var godt å se dem og det var trivelig å vise dem rundt med scooter, isfiske, snørekjøring med hund, lassokasting, yatzyspilling mm.  I tillegg fikk vi god hjelp til å hente 10 scooterlass med ved (og det trengs, vi bruker mye ved).I slutten av januar hadde vi besøk av venner med 40 polarhunder som bodde hos oss i 5 dager. De skulle trene til Finnmarksløpet. Vi hjalp til både med kjøring (de hadde med 4 sleder!), foring og stell og det ble etter hvert mange mil for polarhundlabbene. Våre hunder fikk flott sosial trening med alle bikkjene som kom på besøk, og fikk ellers velfortjente hviledager fra jakta. Den ene dagen vi kjørte hund i mange timer var det nesten 30 kuldegrader, og det var nesten som jeg måtte "brekke" av meg skinnlua da turen var over. Det var KALDT! Ellers planlegger vi noen langturer i mars sørøstover på vidda, tilsammen blir vi borte fra hytta i overkant av 10 dager og det skal godt å komme ut i felt igjen. Formålet; jakt og fiske selvfølgelig. Har fått tak i en annen hytte som virkelig ligger langt inn i ødemarka, milevis fra folk, så det skal bli virkelig spennende og en fin avveksling etter standby på egen hytte 4 måneder på tamp. Hvis det ordner seg blir vi også å låne en gamme vest på vidda.  Vi gleder oss over alle de flotte dagene, hundene, naturopplevelsene og hverandre - og synes tiden går rasende fort.... Vi høres!


Nyhetsbrev desember 2007:  

Godt nyttår til alle venner på 2 og 4! Da var desember og 2007 historie og vi er inne i et nytt og spennende år.Desember har vært en veldig rolig måned for både to- og firbente. Vi hadde begrenset antall timer i marka denne årets siste måned, da vi primært har vært ute med hundene de få timene på dagen vi har hatt dagslys. Imidlertid har vi hatt utrolig mye fint vinterlys store deler av dagen på dager med klart vær.Og hvem kaller dette mørketid? Nordlys og solhimmel i skjønn forening - for et lys! Hundene har hatt svært gode dager, med mye fangkos og ekstra god mat. Vi stelte til jul på en god måte synes vi nå selv. God mat og drikke, og til tross for at vi hadde vært tydelig på at vi ikke skulle utveksle julegaver til noen i år, så kom det en god del pakkepost til oss, og jammen kom det både tørrfisk og godsaker til hundene også. Og vi er jo ikke bedre enn at på julaften ble pakker fordelt i tur og orden på vanlig måte etter at pinnekjøttet var inntatt.  Nyttårsaften var det minus 23 grader, stort sett vindstille og en fantastisk flott himmel. Råsto ble introdusert for snørekjøreseltøyet, og vi tok en lang tur innover vannene i et lys som vi kommer til å huske lenge. Gamle Gappo trakk også hele veien, han er bare herlig med sine snart 12 år.Han trekker ikke så fort, men du verden så seig han er, og men den kulda... Adjit er blitt en racer i seltøyet. Vi lurte lenge på om hun egentlig likte å trekke, da innsatsen var heller dårlig i starten på sesongen. Men, i en alder av 2  år og 4 md, knallet hun til og fant ut at snørekjøring, ja det er toppen det når man ikke kan jakte ryper. Vi har prøvd å analysere hvorfor hun "plutselig" slo over på en annen stasjon når det gjaldt denne delen av brukshundarbeidet. Vi er kommet til at en uheldig start men en pulk sist vår tok gleden fra henne for en god stund. Vi tror at hun vil forbli en "arbeidshest" i seletøyet slik det ser ut per idag. Men sine 21 kg er hun den minste av alle hundene, og samtidig den som jobber mest intenst og virkelig gir mye tilbake. Hun har en utrolig styrke og intensitet i forhold til størrelsen, og vil være i første rekke ved alle aktiviteter, mao det er ikke noe i veien med konkurranseinstinktet hos den dama!!! De nyinnkjøpte varmedekkene med lukking på ryggen fungerer helt supert, og er flitting i bruk.Det har vært mye snørekjøring med hundene, turene er etter hvert blitt noe lengre enn tidligere. Har tidvis sett bra med ryper, men de har fått leve et ganske rolig liv i fred for oss og hundene i adventtiden. Vi har så pass bra med ryper hengende i sjåen at vi trenger ikke jakte så hardt for maten sin del. Det skal spises også! I starten av desember satte vi noen gjeddesakser i et av vannene.  Det var med spenning man sjekket disse hver dag, men ingen fast fisk, selv om det var endel napp. Mot slutten av året fikk vi lære å sette garn under isen og det var artig. Resultatet har så langt vært magert. Også desembermåned ble svært mild i forhold til det "normale". Kuldegrader stort sett hver dag, men sjelden under minus 10 og siste del av måneden kom det en del snø slik at det ble fine skiforhold igjen. I midten av desember kom det noen dager med varmegrader. Vi har etablert "fryseskap" ute, og med varmegrader var dette ingen god melding.  Både vi og hundan fikk noen middager vi ikke hadde planlagt riktig ennå. Mest glad var hundene ! Nå første uka i januar har vi hatt mye vind og under 10 grader alle dagene. Det går mye ved i denne gamle hytta! På isen har vi laget en type brønn av styrofoam og lagt på et isolert lokk. Det gjør vannhentingen enkel. Det er sjelden mer enn et par cm is på kalde dager inne i isolasjonskassen som er frosset inn i isen. Og vann går det mye av. Når det gamle vaskebrettet kommer frem, og Sunlightsåpa og Miloflaska hentes ut av skapet for klesvask, ja da går det fort 100-130 liter vann!  Nå ser vi fram til at sola skal vise seg igjen rundt 12. januar. Det blir noen utflukter til andre hytter og gammer i februar med formål rypejakt. Likeså skal røya fristes med godbiter nå i januar. Det ser vi fram til!  

Nyhetsbrev november 2007 :

Første søndag i advent er passert og det er på tide med et lite nyhetsbrev fra november. Jaktmessig har det vært laber aktivitet i november måned. I starten på måneden var det bra med fugl i området og vi hadde mange fuglearbeid og noen ryper i sekken ble det også. Så kom det mere snø med mildvær og senere frost. Dette medførte glass-skare i mange uker i hytteområdet som ligger ca 350 moh. Også over skoggrensen har det vært vanskelig jaktforhold for hundene pga glass-skare.Reindriftssamene er kommet inn til vinterbeitene i området hvor hytta vår ligger, slik at vi må være nøye med både hvor vi jakter og trener. Ja for trener det gjør vi daglig. Vi har ordnet et snørekjørespor slik at alle de 3 voksne hundene får sin daglige snørekjøretur. Råsto Bjørn springer løs foran oss. Det er ganske bra dagslys mellom kl 10 og 13. Også gamle Gappo må "slenge" med i seletøyet. Det vi ser med en hund som er blitt så gammel som Gappo (han blir 12 år i mars 2008), og som er så mye brukt, er at han må holdes jevnlig i aktivitet. Blir han liggende for mange dager uten aktivitet, blir han veldig stiv i muskulaturen etter uteaktiviteter. Alle hundene er friske og i flott form ut fra det man kan forvente på de ulike alderstrinn, men som sagt så gjør den sylkvasse skaren at vi ikke har jaktet så mye i november. I skrivende stund er det imidlertid blitt noe bedre over skoggrensen, og unge Råsto Bjørn, som nå er passert 9 måneder, er svært jaktglad, eller skal vi jaktgal.... Han går konstant med langline. Bryr seg lite om føret og gjør en imponerende innsats under eksisterende forhold.   Vi er også begynt med litt isfiske på 3 ulike vann, har noen ståsnører ute hele tiden, men så langt har resultatet vært magert. Det er vel i tidligste laget.   Måneden har vært brukt til å frakte store mengder ved fra vedteigen vår til hytta.  Det meste er ferdig saget opp. Vi erfarer at det trengs store mengder ved hver dag for å varme opp hytta samt til badstubading.   Ellers koser vi oss i denne stille og gode adventstid, og ser fram til en annerledes julefeiring. Pinnekjøttet er ferdig tørka, det samme er reinhjerter og andre godsaker. Det viser seg å være svært vanskelig å få tak i reinkjøtt her, og vi har forstått det slik på lokalbefolkningen at det slaktes svært lite for tiden til tross for stor etterspørsel. Samtidig predikerer myndighetene at reintallet er for høyt. Forstå det den som kan...   Før jul skal vi teste ut nytt vintertelt fra MSR, et skikkelig flott ekspedisjonstelt. Det blir spennende å se hvordan det fungerer. Vi venter faktisk på litt kaldere vær for utprøving av det nye vinterteltet. Siste uka, dvs første uka i desember, har temp lagt mellom minus 7 og minus 1. Kaldeste dag så langt var 28. november med 24 minus og store mengder frostrøyk. Isen som har lagt seg på vannet ved hytta lar høre fra seg ved hvert større temperaturskifte. Den sprekker opp stadig vekk med de underligste brak og med fasinerende "sang". Det er veldig stemningfullt å stå nede ved vannet i måneskinn og høre på dette "orkesteret".   I løpet av friåret vil vi teste ut en del utstyr til både hundene og oss. Når det gjelder hundene er blant annet en ny type varme-/jaktdekken og potesokker til utprøving. For oss tobeinte er jaktski, skisko, vintertelt som nevnt, oppblåsbare liggerunderlag fyllt med dun, dunvester, fjellsko, varmesko, hodelykter, ullundertøy og ulik turmat noe av utstyret vi skal finne ut mer om kvaliteten på. Når friåret er omme, vil vi utforme en type utstyrstest og legge ut på hjemmesida, slik at vi kan dele våre erfaringer med andre.   Da gjenstår det å ønske alle hundevenner og andre kjente en riktig god og fredfylt jul. Juleønskene kommer fra Geir og Karina, Gappo, Divi, Adjit og Råsto Bjørn.     

Nyhetsbrev oktober 2007:

I skrivende stund har småviltjakta vart i 6 uker.  Vi hadde ikke de helt store forventningene etter rypetellinger og dagskvoter før jaktstart, men vi må si oss virkelig fornøyd med rypejakta så langt.  Vi har vært både øst, vest, nord og syd i kommunen, og det er klart store lokale variasjoner på rypeforekomstene.  Bildene vi legger ut i disse dager, viser flotte jaktturer med fangst.  Men, vi har også hatt turer uten fangst. Og slik er jo jegerlivet.  Vi har hatt en rekke turer ut i felt i lavvo og det har vært godt for både to- og firbente. Noen ord om de enkelte hundene. Gappo, eldstemann på snart 12 år og bestefar til Adjit, har virkelig vært flink til å bringe mat til huset.  Hørseltap har gjort at han nødvendigvis må holde ”god kontakt”, men gjør flotte slag i god gammel Gappo-stil.  Med sin systematiske evne til å rapportere, har vi skutt mange ryper for Gappo så langt i høst.  Pga alder, må vi være flink å ”porsjonere” han ut litt, og ikke kjøre han på 8-timers dager.  Ved for lange jaktdager, trenger han noen dager på å hente seg inn.  Gappo steller godt med alle hundene i flokken etter endt jaktdag, og det er fantastisk å beskue den omsorgen han har for oss alle, både de på fire og oss på to.  Gappo skal få være med på laget så lenge han er så frisk og flink til å jakte som nå.  Kanskje han er med på jaktstart også neste høst, hvem vet?  Er det noen av de firbente som virkelig fortjener dette friåret, er det vår gamle sliter som har gitt oss så mange gode stunder i fjellet gjennom mange, mange år. Nest eldst er Divi, som blir 6 år til vinteren.  Divi har brakt en god del fugl for skudd i høst, når vi bare finner ho…..Ja som du skjønner har ho noen vel drøye søk inni mellom.  Også Divi rapporter av og til, og har overrasket oss med å være spesielt flink på oktoberfuglene.  Når det gjelder det fysiske arbeidet i leiren, så er Divi nr. 1 – en uoverstigelig sliter.  Bedre arbeidsmoral skal du lete lenge etter.  Jaktstart ble gjennomført i en leir som krevde en par kilometers tur med sacco-vogna fra ilandstigningsstedet ved båten.  Og løypa gitt i oppoverbakke med stigning ca. 100m.  På vogna befant det seg en 4-6 mannslavo, underlag, soveposer, kokeutstyr, ammunisjon, hundefor til 4 hunder, mat og drikke for 6 dager for 3 personer.  Foran vogna befant Divi og Adjit seg.  Jeg vil anslå at vogna med last og det hele på ha vært nærmere 80 – 100 kg .  Med skyvehjelp på det bratteste kneiker, gikk dette strålende, men så var hundene også topptrente, skikkelige muskelbunter. Vår edelsten i jaktsammenheng, Adjit, som var 2 år i august, er vanskelig å beskrive.  Jeg har aldri gjennom mine snart 40 år med brukshundarbeid, opplevd en hund som jobber så intenst, så dyktig og som gjør så lite feil.  Adjit er jokeren i hundeflokken, og det er felt veldig mye fugl for henne i høst.  Jaktmessig takler hun alle forhold, lita og lett som hun er, beveger hun seg stille i terrenget, men i veldig stor fart, hvite oktoberryper på brun bakke er heller ingen hindring for å spikre fuglene hos den dama.  Hun har ellers jernhelse, uslitelige poter virker det som, er flink til å få i seg all maten ved foring, og sover når hun skal.  Men, det skal sies, blir det flere dager uten jakt, blir hun fort rastløs i hytta og evner da ikke å slappe av noe særlig. Råsto Bjørn, valpen vi tok etter Divi, er i skrivende stund (ultimo oktober) blitt 8 måneder.  Han er en meget vakker hund med et herlig gemytt.  Sterke nerver og god fysikk.  Han har hatt en flott utvikling på vidda, og revierer veldig bra.  Han tar ikke selvstendig stand ennå, men sekunderer bak og får gode læretimer i fjellet når vi feller for de andre hundene.  Vi håper at han vil bli en god jeger for oss etter hvert.  Ellers har vi fått melding fra eierne til 4 av brødrene hans, at de har tatt stand og at det er felt fugl for de i en alder av 7 mnd., dvs, ved jaktstart.  Så noen av disse valpene er veldig tidlig ute. Nå i slutten av oktober er ennå vannet åpent.  Det har vært to runder med delvis islagt vann, men mildvær og vind har kommet i flere runder og det har tint igjen.  Vedhogsten ble vi ferdig med siste runde nå i oktober, og det blir kjørt fram når det blir forhold for scooterne.  Inntil videre brenner vi av innkjøpt ved og ved vi ordnet gjennom tynning rundt hytta. Ellers er jeg godt i gang med det faglige arbeidet og inspirasjonen til studier er på topp.

Nyhetsbrev september 2007:  

Endelig kom september måned. Nødvendige mengder med fisk og bær er på plass for vinteren og vi kan konsentrere oss om rypejakta. SEFO innførte dagskvote på 3 ryper i de første to ukene. På våre områder er dette en god beslutning. Det er under middels med ryper. Til tross for dagskvote var det mange jegere her i fjellet den første uka og tildels andre uka. Nå nærmer det seg slutten av måneden, lauvfallet er stort nå og vi rigger for nye turer ut på vidda. Med over 9000 km2 har vi nok av områder å prøve ut. Mat er det nok av i naturen og vi tar livet med knusende ro. Gosen innfrir alle våre forventninger. Ny rapport neste måned.

Nyhetsbrev august 2007:

Da er vi i gang – friåret har startet og vi nyter livet på Gosen. Det har så langt i august vært høye temperaturer, over 20 grader alle dager og en dag til og med nesten 30 grader. Myggen har for det meste gitt seg nå. Russeflua er imidlertid svært plagsom for hundene – Ekspot’n har ingen effekt på disse uhyrlige små fluene som tar stykker av huden under buken på hundene, tett i tett. Vi har startet med innhøstingen av matreservene. Så langt har det vært lite med ørret og røye å få grunnet de høye temperaturene, men det har blitt en del. Største fangst på stang så langt er ørret på 2 kg . Meget velsmakende og knallrød i kjøttet! Ellers erfarer vi at abboren er en svært viktig matressurs (svenskene har visst skjønt det for mange år siden når vi ser på oppskrifter fra nabolandet). Forleden fikk vi 170 abbor på ETT garn som kun hadde stått ute i 3 timer. Varmrøkt abbor var fantastisk, og lettsaltet abbor med nypotet smakte ikke mindre fortreffelig. Resten er som annen fisk vi har fått – spekesaltet i store kar. Vi avventer videre innhøsting av fisk til temperaturen er blitt noe lavere. Det ser ut til å bli godt med tyttebær, krekling og blåbær. Moltene er ikke godt representert i bærlandet i år– det er heller lite. Hundene er nå i god form – Saccovogna er flittig i bruk og vi passer på å trene de dagene det er godt med vind.   Vi vil forsøke å lage et lite nyhetsbrev 1 gang i måneden.   15. juni 2007: Vi er klar! Geir er allerede sin andre runde i Gosen i løpet av juni, og nå er det utbygging av hytta som står på programmet. Vi trenger 1 stk soverom så vi slipper å sove på kjøkkenet... Det er relativt kjølig om dagene, så myggen er ikke så plagsom. Vi har gått til innkjøp av en Saccovogn med to drag, og den vil bli flittig brukt til ekspedisjoner innover vidda og til treningsturer. Det er jo veier i terrenget på kryss og tvers mange steder. Nå har vi tatt mesteparten av utstyret til hytta av det som skal være der, og vi er veldig tent på lange fisketurer innover fjellet utover sommeren. Vi håper på innvielse av badstua i løpet av 1 til 2 uker. Bilder av badstubygging  Gjennom flere år har Geir og Karina planlagt et friår fra sommeren 2007 til sommeren 2008. Formålet med friåret er todelt: For det første skal vi bruke året til jakt, fangst og fiske i fjellet. For det andre skal vi bruke tiden til faglig fordypning i forhold til jobb. Vi ser virkelig fram til dette året, og tankene går til vår drømmeplass flere ganger daglig. 
Sommeren 2006 fikk vi endelig napp. Etter å ha lett etter ”stedet” på store deler av Nordkalotten i over ett år, fikk vi full treff  ved en tilfeldighet. Vi fant en plass…. Et idyllisk sted i Kautokeino ved et fiskerikt vann. Hytta ligger 8- 10 meter fra vannkanten på en haug med et fantastisk skue utover fjellet. Selve hytta stinket av vannskader og var bare et lite krypinn, men vi så etter ett døgn på stedet, og etter noen feite røyer på kroken, MULIGHETENE - og ikke begrensningene. Vi startet med friskt mot opp med restaureringsarbeidet i august, og brukte mye av ferien både sommer og høst til renovering. Det ble lagt nytt tak og isolasjon over store deler av hyttetaket, nytt pipebeslag, ny vedovn, ny trapp og hytta ble stelt og malt. Det ble satt opp et flott nytt uthus. Utedassen ble reparert og brukanes igjen, og plassen ryddet for skog og gammelt skrot. Det er ikke veiforbindelse til hytta, og det er noe av det vi setter aller mest pris på. Det går greit å kjøre til vannet hytta ligger ved, men så vi må videre i båt, eller til fots. Vi har kjøpt inn en gammel Rana plast 14 fot , som har betalt seg for lenge siden. Det er ikke småtterier av material, papp og utstyr som er fraktet innover vannet.November 2006:  og vi sitter hjemme og tenker på stedet som forhåpentligvis skal gi oss mange gode opplevelser. Hytta og plassen har vi døpt til ”Gosen” – landet som flyter av melk og honning! Vi snakker om at vi skulle vært der ei helg nå i adventtida, men det blir nok ikke noe før vinterjakta. Vi synes vi har funnet et topp sted for oss og hundene. Rypejakta i høst ga oss mange flotte opplevelser ved vannet vårt, og vi ser virkelig frem til fortsettelsen. Vi skal bygge ut med ca 15 m2 og sette opp et anneks med badstu. Det blir først når isen er gått av vannet i juni 2007.Februar 2007: 1 uke på kalde vidda fra 9. – 18. februar. Det ble snekret videre på hytta, noe som ble litt av en utfordring i kulda. Temp lå mellom 22 og 34 minus hele uka. En liten jakttur med Adjit, Gappo og Flane ble det daglig, og vi fikk også noen ryper i sekken. Vi vet nå litt om hvordan material, papp og isolasjon oppfører seg under slike temperaturer, og spikeren putter du i munnen bare en gang når det er ca 30 kalde ute!! Motorsagolja var som tyggegummi, så all saging gikk med håndsag. Det var imidlertid en fantastisk tur, nydelig vær alle dagene og med ryper, fisk fra vannet og god stemning, gikk uka som en røyk! Alle formaliteter i forhold til permisjon fra jobb er på plass for oss begge, og nu har vi nedtelling til friåret starter!